17. mai er Norges nasjonaldag, og blant verdens mest distinkte slike dager. Mens andre lands nasjonaldager handler om militærparader og statsledere, er den norske 17. mai et barnetog — en familiehøytid på en helt annen skala enn de fleste andre. For å forstå hvordan det ble slik, må man kjenne både historien fra 1814 og det som skjedde de neste hundre årene.
Grunnloven av 1814
17. mai 1814 vedtok 112 representanter Norges grunnlov på Eidsvoll. Bakteppet var Napoleonskrigene: Danmark-Norge hadde stått på Napoleons tapende side, og ved Kielfreden i januar 1814 ble Norge avstått til Sverige. Norske ledere svarte med å erklære selvstendighet og lage en av Europas mest liberale forfatninger.
Selvstendigheten varte bare noen måneder før Norge gikk inn i en union med Sverige, men grunnloven besto — og ble selve symbolet på norsk selvbestemmelse helt frem til full selvstendighet i 1905. Det er denne grunnloven nordmenn fortsatt feirer, ikke en uavhengighetsdag i tradisjonell forstand.
Henrik Wergeland og barnetoget
I de første tiårene etter 1814 var 17. mai en kontroversiell dag — den svenske kongemakten så skjevt på markeringen. Henrik Wergeland (1808–1845) regnes som mannen som gjorde dagen folkelig. Han talte og skrev for å gjøre 17. mai til en feiring av folket, ikke en politisk konfrontasjon.
Det første barnetoget gikk i Christiania (Oslo) i 1870, organisert av Bjørnstjerne Bjørnson. Tanken var å bygge nasjonalfølelse fra grunnen — la barna være hovedpersonene. Det fungerte: i dag arrangeres det barnetog i nesten hver eneste norske kommune, og hovedstadens tog opp Karl Johans gate til Slottet er det største enkeltarrangementet i landet.
Bunad, korps og "Ja vi elsker"
- Bunad — den regionale folkedrakten. Bunaden brukes i økende grad og regnes nå som mer utbredt enn for 50 år siden.
- Skolekorps — selve ryggraden i barnetoget. Mange tusen barn spiller i korps gjennom skolealderen.
- "Ja vi elsker dette landet" — nasjonalsangen, skrevet av Bjørnson, komponert av Rikard Nordraak. Synges på torget og fra balkonger.
- Russetog — avgangselever i videregående skole har sin egen, mer fargerik markering.
- Pølser, is og brus — det offisielle 17. mai-kostholdet for barn under 12 år.
Kongefamiliens balkonghilsen
I Oslo passerer barnetoget Slottet, hvor kongefamilien står på balkongen og hilser i flere timer. Tradisjonen går tilbake til kong Haakon VIIs tid, og er et av dagens mest televiserte øyeblikk. Andre kommuner har egne lokale ritualer — taler, kransenedleggelser og 17. mai-frokost i skolegården.
Hvor er det ikke barnetog?
Selv om barnetoget er hovedinnslaget i de fleste byer og bygder, finnes det steder uten tog — særlig svært små kommuner eller områder uten skoler. Også enkelte religiøse miljøer har av prinsipp avstått fra å delta. I disse kommunene markeres dagen med felles frokost, taler og fellesarrangementer i stedet.
Loven om flaggbruk
Flagging på offentlige bygninger er regulert av Lov om Norges flagg og forskrifter under denne. Privatpersoner kan flagge fritt, men er bundet av regler om heisetider: flagget skal heises tidligst kl. 08.00 (eller solen står opp) og senkes ved solnedgang, senest kl. 21.00. På offisielle flaggdager — inkludert 17. mai — skal flagget på offentlige bygg være oppe hele dagen.
Se også vår oversikt over alle flaggdager for hele kalenderen.
Forskjellen på 17. mai og andre nasjonaldager
Frankrikes 14. juli markerer Bastillens fall og en revolusjonær omveltning. USAs 4. juli er en uavhengighetserklæring fra et imperium. Norges 17. mai er noe annet: en grunnlovsdag, en feiring av en juridisk tekst og det folkestyret den la grunnlag for. At dagen ble til en barnefest snarere enn en militærparade, sier mye om hva det norske selvbildet er bygget på.