Få ting skaper mer forvirring i norsk arbeidsliv enn spørsmålet om hva man har krav på når man jobber på en rød dag. Svaret er at det avhenger av tre lag: helligdagsloven, arbeidsmiljøloven og — viktigst i praksis — den enkelte tariffavtalen. Her er det du bør vite før neste høytid.
Hva er en "rød dag" egentlig?
I dagligtale brukes "rød dag" om alt som er fri på kalenderen, men juridisk er det viktig å skille:
- Offisielle helligdager — definert i helligdagsloven. Eksempel: 1. juledag, langfredag, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag.
- Flaggdager — dager der det offentlige flagger, men som ikke automatisk er fridager. Eksempel: 8. mai (frigjøringsdagen), kongens fødselsdag.
- Halve dager — som regel julaften, nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag, pinseaften. Ikke lovpålagt fri, men halv dag i de fleste tariffavtaler.
Bare de offisielle helligdagene utløser automatiske rettigheter under helligdagsloven, som regulerer søndagsro og åpningstider. Når det gjelder lønn, er det først og fremst tariffavtalene som gir rettighetene.
Hva sier loven?
Arbeidsmiljøloven § 10-10 bestemmer at det fra kl. 18.00 før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag skal være arbeidsfri, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Dette gjelder også 1. og 17. mai. Selve loven gir altså i utgangspunktet rett til fri, men ikke spesifikt lønnskompensasjon utover ordinær lønn.
Helligdagsloven (Lov om helligdager og helligdagsfred) regulerer butikkers åpningstider og krav til ro, men sier ikke noe om lønnstillegg.
Tariffavtalene gir tilleggene
Helgedagstillegg — det folk flest mener med "ekstra betalt for å jobbe på rød dag" — er ikke lovfestet. Det kommer fra tariffavtalene. Typiske satser i norsk arbeidsliv er:
- +50 % tillegg for arbeid på vanlig søndag.
- +100 % tillegg for arbeid på offisielle helligdager (i mange avtaler).
- Fri med lønn for halve dager (julaften, nyttårsaften) i de fleste avtaler.
Hvis du ikke er omfattet av en tariffavtale — for eksempel som ansatt i en uorganisert privat bedrift — har du i utgangspunktet kun rettighetene som ligger i arbeidsmiljøloven. I praksis betyr det at mange uorganiserte arbeidsgivere likevel følger tariffsatsene, men det er ikke garantert.
Hvis helligdag faller på lørdag eller søndag
Et tilbakevendende spørsmål: får du erstatningsfri hvis 1. juledag er på en søndag? Svaret er som regel nei. Norsk arbeidsrett har ikke et generelt prinsipp om erstatningsfridager, slik enkelte andre land har. Hvis helligdagen og helgen kolliderer, mister du i praksis fridagen — med mindre tariffavtalen din eksplisitt regulerer dette.
Dette skiller Norge fra blant annet Storbritannia, der "bank holidays" som regel flyttes til mandag hvis de faller i helgen. I Norge gjelder kalenderen som den er.
17. mai og 1. mai — særstilling
1. mai og 17. mai har en egen lov (Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager) som gir rett til fri med lønn for arbeidstakere som ellers ville hatt arbeidsdag. Disse to dagene står i en sterkere posisjon enn andre helligdager når det gjelder lønnsplikten — arbeidsgivere kan ikke trekke deg i lønn for at du har fri på disse dagene.
Praktisk sjekkliste
- Sjekk hvilken tariffavtale som gjelder for deg. Spør tillitsvalgt eller HR.
- Les § om "helgedagsarbeid" eller "tillegg" i avtalen.
- Hvis du er uorganisert, sjekk din individuelle arbeidskontrakt.
- Ved tvil — kontakt fagforening eller arbeidstilsynet.no.
For full oversikt over hvilke dager som er offisielle helligdager i 2026, se helligdager.no. Du kan også lese vår guide til julens helligdager og vår påskeguide.